Cookie Consent by Free Privacy Policy Generator

Fremtidens kartleggingsmetode

14/9/2015

Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, SiO, bygger, eier og drifter en stor og variert bygningsmasse.

Gode livssyklusvurderinger krevde ny kartlegging med tilstandsrapporter og kostnadsoverslag. Det ble gjort på en helt ny måte.

Gode livssyklusanalyser krever detaljert kartlegging og vurdering av bygningsmassen. For SiO er oppgaven mer omfattende enn for de fleste; 100 bygg med 350.000 m2 bygningsmasse er utfordrende nok. Her er det i tillegg snakk om alt fra boliger til barnehager, svømmehaller og store tekniske anlegg. Studentsamskipnaden har mange ulike bygningstyper, fra mange perioder og med ulikt vedlikeholdsbehov.

– Vi ønsker å tilby tidsriktige, hensiktsmessige, robuste og rimelige studentboliger. Da må vi vite når det lønner seg å betale mer for ekstra levetid, eller når rimelige løsninger som byttes ut raskere er best, sier Helge Chr. Haugen, eiendomsdirektør i SiO.

Omfattende og nyskapende

Prosjektleder i OPAK, Henrik Syvertsen, forteller at oppdraget med å kartlegge bygningsmassen, samt foreta tilstandsanalyser med kostnadsestimater har vært omfattende.

Alle bygg, alle rom – ja faktisk alle enkeltkomponenter er registrert, målsatt og tilstandsvurdert. Dette er dokumentert med tekst, tall og bilder.  Det er likevel ikke omfanget han trekker frem som mest interessante med prosjektet.

– Her har OPAK, sammen med SiO og IT-leverandøren Lydia, vært med på å utvikle en ny arbeidsmetodikk. Det har involvert mye spennende nybrottsarbeid, utdyper han.

Effektiv utnyttelse av befaringstiden

– Tidligere brukte vi mellom 10 og 20 % av tiden ute på bygget, resten av tiden ble brukt på kontoret for å lage rapporter. Nå kan vi bruke 60 – 70 % av tiden ute, og registreringen foregår direkte i systemet ved hjelp av en spesialtilpasset app, sier Syvertsen.

Via nettbrett legges arealer, tekst og bilder automatisk på riktig sted. Ingeniørene for fagene bygg, VVS og elektro slipper å notere på ett skjema, ta bilde med fotoapparat, for så å overføre dette til en database i etterkant. Nå brukes tiden på kontoret til kostnadsestimater og sidemannskontroll.

– Jeg er ikke i tvil om at dette er fremtidens måte å organisere arbeidet på, understreker han.

Effektiv administrasjon og innkjøp

Skiftende behov og ønsker gjør at teknisk levetid ikke alltid er avgjørende, boligene må uansett være ettertraktet i markedet. Det legges derfor hele tiden vedlikeholds- og oppgraderingsplaner.

IMG_0212

Et samlet system gjør det enklere å lage slike planer.

– Hvis vi ønsker tilbud på vedlikehold av heiser, kan vi nå raskt og enkelt gi et komplett konkurransegrunnlag med hvor mange heiser vi har, hvor de er, hvilke modeller det  er snakk om, hvilken tilstand de er i, og hvilket vedlikehold som kreves. Vi har også en egen idé om hvor mye dette skal koste. Det blir mye enklere å gi tilbud på arbeidet, og både vi og leverandøren får færre overraskelser underveis. Det gir lavere priser, noe som kommer studentene til gode, understreker Haugen. Med god oversikt over kommende vedlikeholdsbehov er det også lettere å binde seg til minimumsvolumer som gir rabatter ved innkjøp.

Databasen er utviklet for byggdetaljer, men både brann-evaluering og energimerking skal legges til i samme system.

Konstruktivt og godt samarbeid

– Samarbeidet med OPAK har fungert virkelig bra. De har bidratt konstruktivt og fremoverlent gjennom hele prosjektperioden. Sammen med it-leverandøren Lydia, har de bidratt til en helt ny måte å tenke på. Prosjektet har vært mye mer enn utvikling av et elektronisk skjema, smiler Haugen.

– For oss som følger byggene gjennom hele livssyklusen vil dette gi oss en rekke muligheter vi ikke har hatt tidligere, avslutter Helge Chr. Haugen, eiendomsdirektør i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus.


Relevante artikler