Cookie Consent by Free Privacy Policy Generator

Fagartikkel 04/2017 – Totalentrepriser: byggeledelse – en unødvendig kostnad?

18/9/2017

1.    Behov og begrepsbruk

OPAK er et av Norges eldste og mest erfarne kunnskapsmiljøer innen prosjekt- og byggeledelse, og har i løpet av sin eksistens opparbeidet seg kunnskap om når det er behov (og ikke behov) for bruk av disse tjenestene i prosjekter. Det er viktig for oss å være like ærlige i de tilfeller det er mindre behov for tjenestene som når det er stort behov for dette. Dette er noe vi hele tiden forsøker å vurdere objektivt i prosjektene.

I et marked hvor totalentrepriser i større grad benyttes, er det mange problemstillinger som bør belyses. I denne artikkelen ønsker vi å ta opp behov for oppfølging av kvalitet i gjennomføringsfasen fram til ferdig bygg, og i denne forbindelse: behov for bruk av byggeleder.

Begrepet byggeleder er i utgangspunktet ikke helt korrekt når det gjelder totalentrepriser. Tidligere – når man i større grad benyttet utførelsesentrepriser – var byggeleder nettopp det som ligger i ordet: lederen på byggeplassen – med et svært omfattende ansvar. I en totalentreprise ligger en god del av denne rollen hos totalentreprenøren, men hva med den delen av rollen som byggherren har behov for i denne entrepriseformen? Roller som har dukket opp i det siste i forbindelse med totalentrepriser er byggherreombud og kvalitetskontrollkoordinator. Hensikten med å definere «nye roller» er å forsøke å dekke, og beskrive, byggherrens behov i byggefasen for å følge opp at kvaliteten i levert produkt blir i henhold til kontrakt. Hva man kaller dette er for så vidt ikke viktig, det viktigste er at man har tenkt grundig igjennom hvilket behov for oppfølging byggherren har i prosjektet.

2.    Kvalitetssikring i utførelsesfasen

Ved bruk av totalentreprise i prosjekter forventer mange byggherrer at de betaler for nødvendig administrasjon, kvalitetssikringen i prosjektet, og at byggeledelse derfor er unødvendig å engasjere for byggherren. Realiteten er at totalentreprenøren som oftest har nok med å følge opp sine representative avtaler med underentreprenører og har i mindre grad kapasitet og bemanning til å følge opp kvaliteten i leveransene. Det viser seg også at det lønner seg å ha noen som kan ha et overordnet blikk på driften av byggeplassen og den tverrfaglige kvalitetssikringen som skal følges opp av totalentreprenør.

Det lønner seg også å gjøre ting riktig første gang, og da er det selvfølgelig med jevnlige stikkprøver av kvaliteten på utført arbeid på byggeplass. Dette fordrer byggeledere som har høy kunnskap om kvalitet på utførelse, både på bygg og teknikk (det er sjelden dette er en og samme person). Det å benytte denne type ressurs i byggefasen vil sørge for lavere kostnader for drift- og vedlikehold i byggets levetid.

I de fleste tilfeller vil det lønne seg å leie inn en byggeleder som kan være et bindeledd mellom entreprenør/underentreprenører og byggherren, og bidra til et vellykket prosjekt. Et vellykket prosjekt er som regel et prosjekt hvor man behandler hverandre på en ryddig og ærlig måte. Entreprenørene skal tjene penger og byggherren skal få et godt produkt til en fornuftig pris. Kontrakten i prosjektet skal håndteres ryddig. Har entreprenøren bommet i sitt tilbud må han ta ansvar for dette. Har byggherren bommet i kravspesifikasjonen, må byggherren ta ansvar for dette. Byggelederen må fungere som olje i maskineriet på byggeplass og bidra til at man nettopp får et vellykket prosjekt med riktig kvalitet.

Det å bruke mer tid på kvalitetssikring i utførelsesfasen er også et godt bidrag til de stadig økende miljøkravene i prosjektene. Disse kravene har en tendens til å bli teori. Bygg blir mer og mer komplekse, og man forutsetter at endelig produkt leveres etter teoretiske krav som ikke blir målt selv i sluttproduktet. Ved å sørge for at bygg leveres iht. kravene og med en bedre kvalitet på utførelse, sørger man for å få bygg med lenger levetid, lavere energiforbruk, mindre vedlikehold og dermed en lavere belastning på miljøet.

3.    Konklusjon

Oppfølging i gjennomføringsfasen av kvalitet på utførelse er gunstig for byggherre, entreprenør og ikke minst miljøet uansett om man kaller det byggeledelse, byggherreombud, kvalitetskontrollkoordinator eller noe annet. Hva man kaller rollen er uinteressant så lenge man dekker behovet for kvalitetskontroll som reelt sett eksisterer i et hvert prosjekt.

Artikkelen er skrevet av Inger-Marie Nygård for OPAK AS

Relevante artikler