Cookie Consent by Free Privacy Policy Generator

Fagartikkel 05/2017 – Montering av massivtre og fysiske belastningsskader

Interessen for bruk og bygging med massivtre har økt betydelig de siste årene.

16/10/2017

Interessen for bruk og bygging med massivtre har økt betydelig de siste årene. Dette henger nok sammen med økt fokus på miljøforhold som klimagassutslipp, byggemiljøet under utførelse, innemiljø, ressursbruk, utviklingen på fagområdet mm. Denne utstrakte bruken av massivtre gir en økning i montasjemengden og kan gi økte fysiske belastninger for en faggruppe.

1.    Massivtre som byggemetode

Massivtre er et konstruksjonssystem hvor trevirke sammenføyes til elementer ved spikring, liming, bruk av tredybler eller strekkstag. Den mest benyttede metoden er krysslimte elementer som leveres fra fabrikker og transporteres til byggeplass. Massivtreelementer kan brukes som bærende elementer i gulv, vegger og tak i de aller fleste bygningstyper.

Bygninger oppført i massivtre kombineres ofte med limtre for å få til fleksible løsninger. Det benyttes i disse sammenhengene ofte limtresøyler- og bjelker, avstivende vegger i massivtre og dekkeelementer til gulv og tak i massivtre. En av de store fordelene med bruk av massivtre er mulighetene for løsninger som ofte ikke er like ressurskrevende som ved andre byggemetoder.

I byggetiden er en av de store fordelene med bruk av massivtre luftkvaliteten. Innfestingen av vegger, installasjoner etc. kan for alle fag gjøres med skruer uten å måtte bore i betong for å få utført innfestningene. Dette gir betydelige reduksjoner i mengden av støv på byggeplass.

2.    Festemidler som fører til belastningsskader

Skruing av tre til tre er den mest brukte festemetodikken ved massivtremontasje. Når skruingen utføres er det ofte store krefter fra maskiner som må holdes igjen. Dimensjonene på skruene kan eksempelvis være 11x600mm i noen knutepunkter på enkelte typer bygg. Refleksjoner rundt dette som fysisk belastende for den utførende uteblir dessverre ofte i prosjekteringsfasen.

Gjennom flere observasjoner på byggeplasser er det lagt merke til omfanget av skruer. Skruene i elementskjøtene kan ha varierende senteravstander for å ivareta kreftene, det er ofte 5-20 skruer pr. meter i dimensjoner som 9x240mm/11x300mm. Bygninger med flere hundre meter dekkeskjøter har da store mengder med skruer. Typiske skolebygg inneholder gjerne 10-15 tonn med festemidler.

Fagarbeidere forteller at det er mye krefter fra skrumaskinen som skal holdes igjen ved innfestningen av skruene. Det er de groveste og tykkeste dimensjonene som ofte er de mest belastende. Erfaringene tilsier at det er bedre med tynnere godstykkelser enn kraftige, hvor innfestingshyppigheten er noe tettere. Dette gir mindre vridningskraft fra maskinen og begrenser belastningen for utførende.

3.    Behov for smart prosjektering

Det er mange sammenhengende valg og faktorer som gir dimensjonene på festemidlene. Alt fra type bygg, størrelse bygg, spennvidder, valgt bæresystem, osv. Med tidlig fokus på riktig festemiddelmetodikk kan belastninger ved utførelse begrenses.

Det benyttes unødvendig mange forskjellige skrudimensjoner. Årsaken til dette er at skrudimensjon kun velges med hensyn til krefter. Vi mener at det kan være smart å finne skrudimensjoner som kan brukes i flere typer innfestningspunkter. Slike valg må vurderes mot belastninger, kostnader og andre forhold av betydning. Vi mener at prosjekteringen blir bedre hvis man involverer personer med byggeplasserfaring på fagområdet.

I mange tilfeller er ikke god prosjektering kun å prosjektere riktig, det må også prosjekteres smart.

4.    Involverende planlegging

Involvering av utførende tidlig i prosessen vil gi gode innspill på bruk av festemidler ved massivtremontasje. De som kommer med innspillene må ha god erfaring fra utførelse og kan gjerne være personer fra monteringslagene. Det er også byggeledelsemiljøer som besitter kunnskap om dette temaet. OPAK har kompetanse fra bygging i massivtre og spesielt fra bygge og anleggsledelse i slike prosjekter.

5.    Gjennomføring av utførelsen

Erfaringer fra byggeplass viser at ved god rullering av arbeidsoppgavene i et arbeidslag vil man kunne forebygge mange av belastningene som ikke kan prosjekteres bort.

OPAK AS/Rune Furseth – prosjekt- og byggeleder (Bygningsingeniør og tømrer)/Fagartikkel nr. 05/2017

Relevante artikler