Cookie Consent by Free Privacy Policy Generator

Fagartikkel 03/2016 – Armering som ruster i garasjeanlegg av betong

Belegg som flasser, forvitring av betongoverflaten på biloppstillingsplasser, lekkasje gjennom betongdekket, brune rustutfellinger på søyler og betongvegger samt avskalling av betong med fare for nedfall og skade på biler og personer, er en situasjon som kan medføre store kostnader for borettslag og sameier ved rehabilitering av garasjeanlegg.

15/12/2016

Belegg som flasser, forvitring av betongoverflaten på biloppstillingsplasser, lekkasje gjennom betongdekket, brune rustutfellinger på søyler og betongvegger samt avskalling av betong med fare for nedfall og skade på biler og personer, er en situasjon som kan medføre store kostnader for borettslag og sameier ved rehabilitering av garasjeanlegg. Foruten estetiske forbedringer av overflate er det meget viktig å opprettholde den statiske bæreevnen til betongen.

1.    Korrodert armering i garasjeanlegg

Årsaken til betongskader og brune misfarginger er ofte en følge av korrosjon på armeringen. Betongens naturlige evne til å beskytte armeringen svekkes gradvis over tid, i takt med betongens opptak av CO2 fra lufta. Dette er en naturlig prosess som skjer utenfra og innover i betongtverrsnittet. Hastigheten på denne såkalte karbonatisering av betongen avhenger av fukt- og temperaturforhold, og kan eksempelvis variere lokalt mellom overside og underside av betongdekket.

Ofte kan korrosjon på armering være knyttet til enkelte deler av armeringen, f.eks. enkeltstenger eller bøylearmering med dårlig betongoverdekning. I slike tilfeller kan den karbonatiserte betongen fjernes med pigging og erstattes med ny betong.

Foruten fare for nedfall av småbiter på grunn av rustsprengning vil korrosjon på lastbærende armering kunne være kritisk for hele konstruksjonen. Særlig gjelder dette for betong som er infisert med klorider fra veisalt etter avrenning av smeltevann fra biler.

2.    Betongkontroll

Utbedringstiltak bør ikke iverksettes før man er sikker på skadeomfang. En utbedring der man pigger vekk løst og flikker lokale sår uten å kjenne skadeårsak eller skadeomfang vil ofte ha kort levetid. En betongkontroll vil innebære visuell befaring supplert med bankeundersøkelser med hammer for å avdekke variasjoner i klanglyd og derved kartlegge områder med løs betong som eksempelvis kan skyldes underliggende armeringskorrosjon.

Prøvetaking for analyse av kloridinnhold vil gi informasjon om betongen inneholder innstøpte eller tilførte klorider. Det er også vanlig å bruke prøvesteder til å måle karbonatiseringsdybde i betongen. Det geometriske utformingen og dimensjoneringsprinsipper for garasjeanlegg vil variere fra bygg til bygg. Betongkontrollen vil derfor også kunne variere fra sak til sak. Det er nyttig å finne frem form- og armeringstegninger. God planlegging gir et godt grunnlag for en varig utbedring.

3.    Typiske skadeområder

Ofte er det brune misfarginger, utfellinger og rustsprengning på underside av betongdekket, nederst på betongsøyler samt på dekkeforkanter som gir de første indikasjoner på betongskader. Et annet viktig signal er lekkasje gjennom sprekker i dekket, med hvite utfellinger på undersiden.

Korrosjon på armering i dekkeforkant
Rust på søylefot og gulvet omkring

Fuktgjennomslag i fuger eller sprekker
Rust på armering i vegg mot terreng

4.    Betongrehabilitering

Når skadene først har oppstått er det teknisk sett for sent å beskytte betongen med overflatebehandling som eneste tiltak mot videre fuktinntrengning og korrosjon. Som alternativ til mekanisk betongrehabilitering der man pigger vekk all karbonatisert eller kloridinfisert betong som omhyller armering er det mulig å foreta begrenset mekanisk betongrehabilitering der man pigger vekk og reparerer det som er løst, for deretter å utføre elektrokjemisk betongrehabilitering.

Artikkelen er skrevet av Morgen Langvik for OPAK AS

Relevante artikler